I Sverige retter politiet en stor del av innsatsen mot brukere og kjøpere av narkotika. Dette skjer samtidig som landet herjes av et av Europas mest voldelige narkomarkeder, der både henrettelser og bombeeksplosjoner er blitt en del av hverdagen. For å intensivere politiets utdaterte metoder er det nylig innført to nye lover. Den ene loven kriminaliserer forsøk på mindre narkotikalovbrudd, mens den andre gir politi og postansatte rett til å ransake postsendinger dersom det er mistanke om narkotika. Så når store deler av verden velger å avkriminalisere og legalisere, går Sverige i en helt annen retning.
Med disse lovendringene har politiet begynt å kontakte personer som har bestilt mistenkelige forsendelser eller hvis telefonnumre er funnet i de konfiskerte telefonene til arresterte forhandlere. Mottakerne av slik kommunikasjon kan nekte kjennskap til pakker eller kjøp, men politiet har nå begynt å gjennomføre hjemmebesøk. I Sverige kan politiet fabrikkere mistanke om narkotikalovbrudd ved å vise til tegn som røde øyne, noe som har ført til at noen har åpnet døren for at politiet har blitt anmeldt og straffeforfulgt.
I tillegg til disse hjemmebesøkene har politiet også begynt å sende masseutsendelser via SMS til personer som har nummer på lister fra beslaglagte narkotikalangeres telefoner. Disse SMS-meldingene er ofte vagt formulert på en måte som er tilsiktet og kan virke skremmende, noe som skaper usikkerhet blant mottakerne. Hensikten med disse budskapene er å avskrekke folk fra å fortsette å bruke stoff.
En høyprofilert sak involverte en mann som dukket opp på en liste for SWISH-betalinger (mobilbetalinger i Sverige) og ble tiltalt i en rettssak. Mannen ble frifunnet i laveste instans da retten fant at det ikke forelå tilstrekkelige bevis. Bare å være på en «SWISH-liste» var ikke nok for en domfellelse. Til tross for dette fortsetter politiet å jobbe mot kjøpere av narkotika på samme måte. Dommen er anket
I Sverige er det mulig å be om informasjon fra forundersøkelser, noe som førte til at en slik navneliste fra en etterforskning ble lekket og publisert på sosiale medier. Denne publiseringen har vakt stor oppsikt og resultert i at politiet nå nekter å utlevere flere lister.
Dette fokuset på å fokusere på brukere og kjøpere av narkotika har skapt debatt om hvordan rettsvesenet håndterer narkotikaproblemet i Sverige. Kritikere mener at ressurser bør brukes på å bekjempe de større nettverkene og stoppe alvorlig kriminalitet i stedet for å forfølge enkeltbrukere. Samtidig forsvarer politiet sine metoder med at enhver innsats mot narkotika, uansett nivå, bidrar til å redusere markedet og dermed den samlede kriminaliteten. Debatten om effektiviteten og rettferdigheten av disse metodene fortsetter, mens vold og usikkerhet i narkotikamarkedet vedvarer.