En nylig utgitt vitenskapelig rapport av Henrik Tham undersøker hvordan det svenske politiet, først og fremst gjennom den svenske narkotikapolisen (SNPF), former og formidler sitt syn på narkotikaproblemet.
Hvordan dette påvirker politiet og på sikt svensk narkotikapolitikk.
Studien «Narkotikapolisens tidsskrift – politiets bilde av et problem?» er basert på en omfattende innholdsanalyse av tidsskriftet fra SNPF, som har vært utgitt siden 1988 og dekker over 145 utgaver frem til 2023.
Tham er professor emeritus ved Institutt for kriminologi, Stockholms universitet.
Bakgrunn og formål
Hensikten med Thams studie er å analysere hvordan politiet, gjennom sin journal, representerer narkotikaproblemet, hvilke løsninger som forfektes, og hvordan dette gjenspeiler den bredere debatten om narkotikapolitikk. Ved å undersøke temaer som dukker opp i tidsskriftet – som farene ved narkotika, narkotikaforbrytere, syn på kunnskap og eksperter, motstandere av narkotikapolitikk og hva som forblir uproblematisert – forsøker Tham å identifisere de grunnleggende antagelsene som former politiets holdning til spørsmålet.
Hovedtemaer og resultater
- Farene ved stoff
Et gjennomgående tema i tidsskriftet er en sterkt alarmistisk fremstilling av rusmiddelproblemet. Narkotikabruk anses å medføre alvorlig medisinsk og sosial risiko og å være knyttet til en rekke former for kriminalitet. SNPF fremstiller narkotika, spesielt cannabis og kokain, som en trussel mot samfunnet. Narkotika knyttes til voldskriminalitet og internasjonal terrorisme, med eksempler fra IS-krigere og historiske referanser til nazismen. - Politiet som en sentral aktør
Politiet fremstilles i magasinet som den viktigste forsvareren av målet om et stoffri samfunn, som har vært et eksplisitt mål i svensk narkotikapolitikk siden slutten av 1970-tallet. Politiet blir sett på som hovedkraften i å opprettholde status quo og motsette seg ethvert forsøk på liberalisering eller reform av narkotikalover. - Motstand mot liberalisering
Politiet fremstilles i magasinet som den viktigste forsvareren av målet om et stoffri samfunn, som har vært et eksplisitt mål i svensk narkotikapolitikk siden slutten av 1970-tallet. Politiet blir sett på som hovedkraften i å opprettholde status quo og motsette seg ethvert forsøk på liberalisering eller reform av narkotikalover. - Synet på kunnskap
Politiet og deres erfaring på feltet trekkes frem som den mest pålitelige kilden til kunnskap om narkotikaproblemet. Samtidig kritiseres akademiske forskere og andre eksperter som stiller spørsmål ved den restriktive narkotikapolitikken. SNPF understreker viktigheten av praktisk erfaring og tar ofte til orde for at politiet har best forutsetninger for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å bekjempe narkotikakriminalitet. - Kritikk av andre aktører
Tidsskriftet kritiserer både media og offentlige institusjoner som tar til orde for et mer liberalt syn på narkotika. Mediene blir ofte ansett som for ukritiske til forkjempere for legalisering, og forskning som ikke støtter den undertrykkende narkotikapolitikken blir kritisert for å være villedende eller feilaktig. SNPF ser på seg selv som en motkraft til det de anser som en voksende liberal holdning i samfunnet. - Fravær av diskusjon av kostnadene ved kontroll
Tham påpeker at et viktig aspekt som glimrer med sitt fravær i tidsskriftet er en diskusjon av kostnadene ved narkotikakontroll. Den omfattende innsatsen mot narkotikabruk diskuteres ikke ut fra de sosiale og økonomiske konsekvensene. Temaer som politiintervensjoner, spesielt mot unge mennesker og minoritetsgrupper, tas ikke opp når det gjelder potensiell skade som kan gjøres for disse gruppene eller for tilliten til rettssystemet. - Politiets ressurser og frustrasjon
Et annet sentralt tema er den opplevde ressursmangelen i politiet. Til tross for økt innsats og flere narkotikarelaterte intervensjoner, uttrykker tidsskriftet en følelse av at rettsvesenet er underfinansiert og at politifolk som jobber med narkotikaspørsmål føler seg overbelastet og underbemannet. - Politisamarbeid med internasjonale aktører
Internasjonale relasjoner, spesielt med narkotikapolitiet i USA, trekkes frem som en viktig kilde til kunnskap og inspirasjon for svensk politi. Reiser til USA og samarbeid med amerikanske byråer som DEA er ofte beskrevet og gir støtte til den restriktive linjen som SNPF tar til orde for.
Diskusjonspunkter og konklusjoner
Tham understreker at SNPFs magasin danner et svært ensidig bilde av narkotikaproblemet, som nesten utelukkende blir sett på som et politi- og strafferettslig problem. Dette synet på narkotikaproblemet er imidlertid i strid med en del empiriske data som peker på stabile eller til og med synkende nivåer av narkotikabruk blant unge mennesker i Sverige. Tham argumenterer også for at politiets dominerende rolle i narkotikapolitikken kan gjøre det vanskelig for en bredere samfunnsmessig diskusjon om alternative måter å håndtere narkotikaproblemet på, for eksempel skadereduksjonsstrategier eller et mer sosialt orientert syn på rusavhengige.
SNPFs alarmisme og motstand mot liberalisering kan sees som en konsekvens av den svenske narkotikapolitikkens overordnede mål om et rusfritt samfunn. Denne saken har formet politiets syn på narkotika som en absolutt trussel som krever sterke repressive tiltak. Rapporten viser at denne holdningen også kan bidra til at politiet fremstår som lite fleksibelt og ute av stand til å innta nye, mer nyanserte perspektiver på narkotikaspørsmålet.
Samlet sett peker Thams rapport på hvordan politiet, gjennom SNPF, har hatt sterk innflytelse på svensk narkotikapolitikk og hvordan avisen deres har blitt en sentral plattform for å spre en konkret, sterkt undertrykkende tolkning av narkotikaproblemet.
Denne artikkelen publisert på Ganja.nu er en tolkning av rapporten som kan leses i sin helhet her:
Narkotikapolisens tidsskrift – politiets bilde av et problem?