Krigen mot narkotika er fortsatt den dominerende tankegangen hos mange svensker. Særlig i mindre byer ser det ut til at politiet tror at de fortsatt kan utrydde narkotika før det er for sent, først og fremst ved å gå målrettet etter brukerne. Denne tilnærmingen fungerer også som en måte for politimyndigheter over hele landet å forbedre statistikken sin på, og skaper en illusjon om at de oppklarer mer kriminalitet. Det er mye lettere å arrestere noen som tidligere er dømt for besittelse av små mengder – kanskje for fjerde gang – enn å ta tak i organisert kriminalitet og gjenger.
Et eksempel som nylig ble trukket frem i nyhetene, er Gunnar Appelgren fra Södertälje-politiet. Han forteller til SVT at politiet i Nykvarn gjennomfører målrettede aksjoner, blant annet ved å bryte seg inn i boliger og kreve urinprøver fra personer som er mistenkt for å kjøpe narkotika. Mistanken oppstår ofte på bakgrunn av såkalte «Swish-lister», som er oversikt over mobilbetalinger til smålangere.
I Sverige er det en utbredt mentalitet som tilsier at det skal være vanskelig å være rusmisbruker. Resultatet er at stigmatiseringen sjelden blir satt spørsmålstegn ved, og at politiet systematisk forvrenger kriminalstatistikken. Over 90 % av narkotikasakene dreier seg om besittelse eller personlig bruk, mens bare 8 % gjelder salg. Disse dataene kommer fra BRÅs statistikk fra 2023.
Mer om emnet:
Sveriges pinlige problemer med den mislykkede krigen mot narkotika
Storebrors spam: Kontroversielle metoder i jakten på svenske narkotikakjøpere