Er Oslo på nippet til å ønske sin første cannabiskafé velkommen? Roar Mikalsen, lederen av Alliansen for rettighetsorientert narkotikapolitikk (AROD), fremhever det presserende behovet for juridisk reform i møte med at 200 gram cannabis symbolsk plasseres på rettferdighetens vekt. Mikalsens uttalelse understreker at etter hvert som flere land regulerer cannabis for å ivareta folkehelsen, kan Norge ikke lenger anta at forbudet tjener et legitimt formål. I stedet må det fastsettes juridiske rettigheter, og etableringen av en cannabiskafe i Oslo er avhengig av Riksadvokatens forpliktelse til rettssikkerhet.
Juridiske og konstitusjonelle spørsmål reist
AROD har ikke fått svar fra politiet etter å ha sendt ti brev med til sammen 200 gram hasj til de narkotikapolitiske ansvarlige. Handlingen understreker at det haster med rettsutvikling. Siden Straffelovkommisjonens rapport i 2002 har det vitenskapelige grunnlaget for Norges narkotikapolitikk blitt stadig mer utvannet. Ulike rapporter har understreket mangelen på begrunnelse for straff, men regjeringens politikk er fortsatt påvirket av moralsk panikk, som fremhevet av narkotikareformkomiteen. Statsadvokaten står nå overfor en balansering av prinsipper for en liberal rettsstat mot et bakteppe av at rettighetsloven blir nedprioritert, og avslører systemiske problemstillinger innenfor de juridiske rammene.
Veien til rettsreform og folkehelse
I møte med menneskerettighetsbekymringer og den historiske vilkårlige forfølgelsen knyttet til narkotikapolitikk, tar AROD til orde for et skifte mot et regulert marked for å beskytte mot det kriminelle markedet, som tilbyr kvalitetssikrede varer i trygge miljøer. Denne tilnærmingen er i tråd med prinsippene fastsatt i grunnloven, og tar sikte på klarhet i forbudets legitimitet for å beskytte folkehelsen etter hvert som flere nasjoner beveger seg mot regulering. ARODs spørsmål til justisministeren oppsummerer det konstitusjonelle grunnlaget for narkotikapolitikken, og indikerer en svikt i å opprettholde upartiske og kompetente rettssaker i to tiår. Veien videre innebærer en verdig rettsprosess som anerkjenner tidligere vilkårlig forfølgelse, som potensielt kan føre til en betydelig konstitusjonell og juridisk omstilling av narkotikapolitikken i Norge.
Källa: