I en forbløffende fremvisning av visdom som passer en middelaldersk monark, avviste pave Frans i går liberaliseringen av narkotikalovene som en ren «fantasi». Det var på et FN-arrangement under verdens narkotikadag. Han fordømte narkotikasmuglere som «mordere» og oppfordrer til deres omvendelse, man må undres: tror paven at kriminelle ivrig følger med på hans ukentlige katekisme?
Det er nesten morsomt hvordan Francis, med sin erfaring fra narkotikapolitikken, er sikker på at liberalisering bare fører til økt forbruk. Kanskje han savnet notatet om Portugals suksess med avkriminalisering, men hei, hvem trenger fakta når du har guddommelig veiledning?
Dessuten er pavens oppfordring til kriminelle om å omvende seg kjærlig naiv. Tenk deg en narkobaron, midt i å telle blodpenger, plutselig faller ned på kne, rammet av pavens bønn. Når det gjelder narkomane som «Guds barn» som fortjener verdighet, er det en søt følelse. Men uten praktisk politikk og støttesystemer kan disse guddommelige barna fortsatt finne seg i å vansmekte på gatene.
Avslutningsvis, mens pavens hjerte kan være på rett sted, virker hodet hans fast fast i skyene. Kanskje en dose virkelighet er nødvendig, men igjen, det er bare en fantasi.