I 2018 endret Storbritannia narkotikalovene sine for å legalisere cannabis til medisinsk bruk. Denne viktige avgjørelsen har imidlertid gjort lite for å lindre problemene som pasienter som er avhengige av cannabisbaserte behandlinger, står overfor. En fersk studie belyser stigma, ulikhet og politiske motsetninger som preger erfaringene til britiske pasienter med medisinsk cannabis i et samfunn som fortsatt er bundet til forbudstenkningen.
En juridisk gråsone for medisinsk cannabis
Til tross for sin lovlige status for medisinsk bruk er cannabis fortsatt et kontrollert stoff på liste B i Storbritannia. Dette skaper en dobbelhet der pasienter som bruker lovlig forskrevet cannabis, blir utsatt for diskriminering og stigmatisering som vanligvis forbindes med bruk av illegale stoffer. Problemet forsterkes av NHS’ restriktive retningslinjer for forskrivning, som begrenser cannabisresepter til en håndfull tilstander, som alvorlig epilepsi og cellegiftindusert kvalme. For de fleste pasienter er det bare mulig å få tilgang til cannabis gjennom dyre private klinikker, noe som forsterker de sosioøkonomiske forskjellene.
En rapport fra 2023 avslørte at færre enn fem NHS-resepter for cannabis hadde blitt utstedt siden legaliseringen. Flertallet av pasientene må navigere i et privat helsesystem som både er kostbart og utilgjengelig for mange. Dette økonomiske skillet fremhever en betydelig feil i Storbritannias tilnærming til medisinsk cannabis – en politikk som legaliserer tilgang, men som ikke sikrer den for dem som trenger det mest.
Stigmamaskinen
Studien introduserer begrepene «stigmamakt» og «stigmamaskin» for å forklare hvordan forbudsideologier opprettholder skadelige stereotypier. Cannabisbrukere blir ofte sett på som avvikere eller kriminelle, en oppfatning som er dypt forankret i Storbritannias politiske og sosiale historie. Disse narrativene vedvarer selv blant helsepersonell, hvorav noen fortsatt ikke er klar over lovligheten av medisinsk cannabis eller har utdaterte fordommer mot bruken av det.
Pasientene forteller om avvisende holdninger fra leger, avhør fra politiet til tross for gyldige resepter, og fordømmelse fra arbeidsgivere, utleiere og til og med familiemedlemmer. En pasient beskrev at han ble stemplet som en «lat, falsk hasjbruker» av en allmennlege, mens en annen fortalte om angst for å bruke den forskrevne cannabisen offentlig på grunn av frykt for konfrontasjon eller politietterforskning.
Motstand og fortalervirksomhet
Pasientene er ikke passive i møte med disse utfordringene. Mange tar i bruk strategier for å motstå stigmatisering, for eksempel ved å skjule cannabisbruken sin eller understreke legitimiteten til reseptene sine. Andre inntar en mer aktiv rolle ved å dele sine historier for å opplyse offentligheten og utfordre misoppfatninger. Det har vokst frem interessegrupper og pasientledede kampanjer som krever bedre opplæring av helsepersonell, mer tilgjengelige NHS-resepter og et skifte bort fra kriminaliseringen av cannabis.
Hva må endres?
Den vedvarende stigmatiseringen av cannabispasienter er et tegn på at Storbritannias narkotikapolitikk ikke har klart å forene forbudspolitikken med innbyggernes behov. For å løse disse problemene anbefaler ekspertene en mangefasettert tilnærming:
- Omfattende opplæringsprogrammer for helsepersonell og politi for å redusere stigma og sikre bedre behandling av cannabispasienter.
- Reviderte retningslinjer fra NHS for å utvide tilgangen til medisinsk cannabis og redusere avhengigheten av private helsetjenester.
- Opplysningskampanjer for å utfordre stereotypier og normalisere cannabis som en legitim medisinsk behandling.
Studien viser at det kreves mer enn utdanning og politiske justeringer for å bryte stigmaet rundt cannabis – det kreves et grunnleggende skifte i hvordan samfunnet oppfatter og regulerer stoffet. Uten dette risikerer Storbritannia at de mest sårbare pasientene blir sittende fast i en sirkel av stigma og ulikhet.
Er Storbritannia klar til å avvikle cannabis-stigmaet?
Mens den globale samtalen om cannabis går i retning av aksept og legalisering, står Storbritannia fortsatt ved en korsvei. Vil landet fortsette å håndheve en politikk som er forankret i forbudet, eller vil det gå inn for en reform som sikrer likeverd og verdighet for cannabispasienter? Erfaringene til dem som lever i dette juridiske limboet, tyder på at det er på høy tid med en meningsfull endring.