I en verden der mange land beveger seg mot en mer progressiv narkotikapolitikk, står Sverige fast i sin forpliktelse til en undertrykkende tilnærming som tar sikte på å skape et stoffri samfunn. Men fungerer denne tilnærmingen, eller koster den mer enn den gagner?
En fersk studie som evaluerer kriminaliseringen av narkotikabruk i Sverige gir viktig innsikt i effekten av landets strenge narkotikapolitikk. Det er fra forskerne Albin Stenström, Felipe Estrada og Henrik Tham fra Institutt for kriminologi ved Stockholms universitet. Dette er noe regjeringer og ministre har nektet å undersøke i mange år. Årsaken er at de er redde for det ganske åpenbare resultatet.
Et tilbakeblikk: Sveriges kriminalisering av narkotikabruk
I 1988 kriminaliserte Sverige narkotikabruk, med sikte på å dempe forbruket og redusere narkotikarelaterte skader. Politikken ble intensivert i 1993 med innføring av fengsel som en mulig straff for personlig bruk, slik at politiet kunne ta obligatoriske blod- og urinprøver. Den svenske regjeringens mål var klart: å redusere antallet narkotikabrukere, begrense problematisk narkotikabruk og til slutt redusere narkotikarelatert dødelighet.
Men til tross for denne innsatsen tyder utviklingen i Sverige på at politikken ikke har hatt ønsket effekt. Faktisk viser studien at ikke bare har narkotikabruken ikke gått ned, men narkotikarelaterte skader har fortsatt å øke.
De utilsiktede konsekvensene av undertrykkende politikk
Et av de mest slående funnene fra evalueringen er økningen i narkotikarelaterte dødsfall de siste tre tiårene. Narkotikarelatert dødelighet, særlig av opioider, har økt jevnt i Sverige og har nådd noen av de høyeste tallene i Europa. Sveriges fokus på å kriminalisere narkotikabruk har gjort lite for å snu denne trenden, noe som har fått mange til å stille spørsmål ved effektiviteten av politikken.
Videre avslører studien at til tross for den store investeringen av politiressurser – på et tidspunkt var nesten 10 % av politiets arbeidskraft dedikert til narkotikahåndhevelse – har narkotikaforsyningen ikke blitt redusert. I stedet har narkotikaprisene falt, noe som tyder på at markedet har tilpasset seg for å unngå rettshåndhevelse.
Dette fokuset på håndhevelse har også ført til økte sosiale kostnader, spesielt for unge mennesker og marginaliserte grupper. Mange individer, spesielt fra lavinntektsbakgrunn, har blitt kriminalisert for mindre narkotikalovbrudd, noe som har ført til stigmatisering og vanskeligheter med å finne arbeid. Anskaffelse av et kriminelt rulleblad for narkotikabruk kan ha langvarige konsekvenser for en persons fremtid, og ofte skyve dem lenger ut i utkanten av samfunnet.
Hvordan er Sverige sammenlignet med sine nordiske naboer?
Når vi ser på Sveriges narkotikapolitikk sammenlignet med de nordiske motpartene, blir bildet enda mer bekymringsfullt. Sverige har den mest repressive narkotikapolitikken blant de nordiske landene, men resultatene er ikke bedre enn i land med mer progressive tilnærminger. For eksempel har Danmark, som ikke har kriminalisert personlig bruk av narkotika, opplevd relativt stabile narkotikarelaterte dødeligheter, mens Sveriges tall har fortsatt å stige.
Narkotikabruken blant ungdommer i Sverige gjenspeiler dessuten trendene i Norge og Finland, til tross for Sveriges mer straffende politikk. Dette reiser et viktig spørsmål: Er kriminalisering den beste måten å redusere narkotikabruk på, eller forverrer det problemet?
Veien videre: Nytenkning om Sveriges narkotikapolitikk
Studien konkluderer med at Sveriges repressive tilnærming til narkotikakontroll stort sett har vært ineffektiv. I stedet for å redusere narkotikabruk og redusere skade, har kriminaliseringen av personlig bruk resultert i høye kontrollkostnader, økte narkotikarelaterte dødsfall og betydelig sosial skade. I mellomtiden har andre land som har valgt avkriminalisering eller skadereduksjonsstrategier sett bedre resultater uten de tunge sosiale og økonomiske byrdene ved massekriminalisering.
Etter hvert som narkotikapolitikken rundt om i verden fortsetter å utvikle seg, kan det hende Sverige må revurdere sin holdning. Kan et skifte mot avkriminalisering, som Portugals vellykkede modell, gi en bedre løsning for å håndtere narkotikarelaterte skader? Selv om svaret fortsatt er uklart, tyder bevisene på at en endring i tilnærming kan være på tide.
Sveriges drøm om et stoffri samfunn kan virke edel, men å oppnå den gjennom undertrykkende tiltak er totalt urealistisk – og, som studien viser, potensielt kontraproduktivt.