Sverige har i flere tiår ført en av Europas strengeste narkotikapolitikk, preget av nulltoleranse og et undertrykkende syn på både bruk og småbesittelse. I andre land har det imidlertid skjedd en gradvis endring, med både avkriminalisering og legalisering av visse rusmidler som testes ut i håp om å redusere både misbruk og narkotikarelatert kriminalitet. Sverige går i motsatt retning – her er forbruket til og med kriminalisert, noe som betyr at politiet, på bare en vag mistanke, kan kreve at enkeltpersoner avgir urin- eller blodprøver for å vise om de kan ha røykt cannabis før.
Denne tøffe holdningen har også gjort narkotikamarkedet ekstremt lukrativt, noe som har ført til en eskalering av vold og kriminalitet, der Sverige nå står overfor en av Europas blodigste gjengkriger. Spørsmålet er om en endring i Sveriges narkotikapolitikk kan bidra til å redusere både avhengighet og gjengrelatert vold?
Miljøvernminister Romina Pourmokhtari og det liberale dilemmaet
USAs presidentkandidat Kamala Harris tok nylig et standpunkt for legalisering av cannabis på plattformen X (tidligere Twitter). Blant de som likte innlegget var Sveriges miljøvernminister, Romina Pourmokhtari, som fikk mye oppmerksomhet. En av Sveriges største aviser, Aftonbladet, rapporterte om hennes reaksjon med overskriften «Harris’ narkotikaløfte på Internett er likt av miljøministeren». Overskriften ble imidlertid møtt med kritikk og ble senere endret til «Miljøminister liker Harris’ Marihuana-innlegg».
Pourmokhtari, Sveriges yngste minister noensinne, har en historie med å utfordre svensk narkotikapolitikk. I løpet av sin tid som leder av Liberal Youth League arbeidet hun for en reform av den strenge narkotikapolitikken og understreket viktigheten av en mer human og vitenskapsbasert tilnærming. Etter å ha blitt minister har mange aktivister og cannabisrøykere uttrykt skuffelse, da de mener at hun har forlatt sine tidligere stillinger. Spørsmålet gjenstår imidlertid om Pourmokhtari virkelig har ombestemt seg, eller om hun venter på den rette muligheten til å legge frem sine tidligere visjoner.
Politiets fokus: Brukere i stedet for kompliserte gjengforbrytelser
Et talende eksempel på politiets iver i kampen mot narkotika ble nylig merket da politiet i Stockholm tvitret om et narkotikalovbrudd der en person ble anmeldt for besittelse og personlig bruk. Denne hendelsen viser hvordan den svenske narkotikapolitikken, med sin nulltoleranse, fører til en feilaktig prioritering.
Til tross for økende vold og gjengkriminalitet bruker politiet betydelige ressurser på å jakte på og straffe brukere, mens gjengkonflikter eskalerer og fører til både drap og skader, ofte til og med uskyldige sivile. Denne harde linjen mot narkotikabrukere kan sees på som en patetisk feilprioritering i en tid da ressurser trengs mer enn noen gang for å motvirke organisert kriminalitet og beskytte publikum.
Rettsstaten og demokratiske prinsipper undergraves av populistiske lover
Sverige har de siste årene innført flere overvåkningslover, ofte motivert av den pågående kampen mot narkotika og organisert kriminalitet. Disse lovene har ofte blitt kritisert for å kompromittere rettsstaten og demokratiske prinsipper.
Et nylig eksempel er den nye loven som trådte i kraft 8 november 2024, som gir politiet utvidede fullmakter til å beslaglegge og konfiskere eiendeler som penger, klokker og biler fra personer i kriminelle kretser, selv i situasjoner der forbrytelser ikke kan bevises. Denne loven er innført til tross for at det allerede finnes lignende juridisk støtte og at flere viktige organer har frarådet innføringen.
Kritikere mener at slike lover risikerer å undergrave rettsstaten ved å gi politiet verktøy som kan brukes på en måte som er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper. Dette reiser spørsmål om balansen mellom effektiv rettshåndhevelse og beskyttelse av individuelle rettigheter i et demokratisk samfunn.
Det er behov for en ny vei fremover for svensk narkotikapolitikk
Svensk narkotikapolitikk, med fokus på nulltoleranse og jakt på brukere, fremstår som utdatert og ineffektiv i lys av dagens utfordringer. Samtidig som gjengvolden krever liv og organisert kriminalitet vokser, prioriteres en hard linje mot enkeltbrukere – en strategi som ser ut til å forsterke problemene den prøver å løse. Den populistiske lovgivningen de siste årene, utviklet på jakt etter kontroll og sikkerhet, har i stedet ført til en erosjon av rettsstaten og demokratiske prinsipper.
Det er et økende behov for en mer human og vitenskapsbasert narkotikapolitikk, der ressurser omfordeles fra jakten på brukere til kampen mot organisert kriminalitet. Ved å revurdere og tilpasse lovgivningen til dagens samfunn kan Sverige møte de reelle truslene og samtidig gjenopprette de demokratiske verdiene som bør prege lov og rettferdighet.